Fagstoff

Her finner du relevant fagstoff.

Handlingsplaner

Frihet fra vold – Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024)
Justis- og beredskapsdepartementet

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser både for den som utsettes direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av de største likestillingsutfordringene. Handlingsplanen inneholder 82 tiltak for å styrke innsatsen mot denne kriminaliteten ytterligere.




Ingen å miste - Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord (2020-2025)
Helse- og omsorgsdepartementet

Hvert eneste selvmord er en tragedie. For han og hun som opplevde livet så tungt og mørkt at det framsto som en løsning å forlate det. For familie og venner som står tilbake i sjokk og sorg. For det store fellesskapet som mistet en av sine. Selvmord er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. Årsakene til selvmord er sammensatte og ofte resultat av ulike faktorer. Mye av den viktigste selvmordsforebyggingen skjer derfor på arenaer utenfor helse- og omsorgstjenesten. Inkluderende lokalsamfunn, trygge arbeidsplasser og skoler der alle blir sett og hørt, er viktig for at vi skal trives og ha det bra. Samtidig har mange av dem som tar livet sitt hatt kontakt med hjelpeapparatet siste leveår. Med denne handlingsplanen innfører regjeringen en nullvisjon for selvmord i Norge.




Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024)
Kunnskapsdepartementet

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er vedvarende utfordringer, og med handlingsplanen "Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024)" vil regjeringen videreutvikle og styrke arbeidet. Planen er en oppfølging av regjeringens strategi Integrering gjennom kunnskap 2019-2022 hvor «retten til å leve et fritt liv» er ett av fire innsatsområder. Handlingsplanen er en del av Norges implementering av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Den ses også i sammenheng med Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) og handlingsplanene Frihet fra vold (2021-2024) og Trygghet, mangfold og åpenhet - Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika (2021–2024).




Trygghet, mangfold og åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika (2021–2024)
Departementene

Norge har kommet langt når det gjelder annerkjennelse av skeives rettigheter. Holdningsundersøkelser viser en økende aksept av lhbtiq-personer og at majoriteten av befolkningen i Norge er positive til skeive. Et uttrykk for den økende aksepten er de mange, årlige markeringene av Pride som nå arrangeres rundt om i hele Norge. Til tross for betydelige framskritt, gjenstår det fortsatt en rekke utfordringer. Skeive opplever fortsatt hatkriminalitet, diskriminering, trakassering og vold på grunn av sin identitet. Regjeringen ønsker med denne planen å bidra til et samfunn som er trygt for alle, med større åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold.




Handlingsplan mot voldtekt (2019–2022)
Justis- og beredskapsdepartementet

Voldtekt er straffbart og uakseptabelt. Lidelsen for et offer etter en voldtekt kan være enorm, og når voldtekten først har skjedd er det ingen tiltak fra det offentlige som fullt ut kan rette denne opp. Forebygging er derfor det viktigste vi kan gjøre. Offentlige myndigheter kan likevel ikke gjøre dette arbeidet alene. Det er et ansvar samfunnet må ta i fellesskap. Handlingsplanen mot voldtekt skal bidra til å sikre god forankring, helhetlig og samordnet innsats på et område hvor mange sektorer har sin del av ansvaret. Handlingsplanen er derfor utarbeidet i samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.



Opptrappingsplaner

Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)
Barne- og familiedepartementet

Proposisjonen omhandler regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep for perioden 2016- 2021. Proposisjon gir en oversikt over tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn, og over hovedutfordringene knyttet til temaet. Planen inneholder både kortsiktige og langsiktige tiltak og strategier for å møte disse utfordringene.




Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024)
Helse- og omsorgsdepartementet

Proposisjonen omhandler regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse for perioden 2019–2024. Med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse vil regjeringen jobbe for at flere skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, og at de som trenger det skal få et godt behandlingstilbud. Opptrappingsplanen inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak, og omfatter barn og unge mellom 0–25 år.




Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)
Helse- og omsorgsdepartementet

Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle (tidlig innsats), eller allerede har etablert, et rusproblem. For å lykkes med å gi personer med rusproblemer et bedre tilbud, er det nødvendig med gode tjenester i brukernes nærmiljø. Det er behov for å se nærmere på innsatsen etter behandling og skape muligheter for mestring, som meningsfulle aktiviteter og fritid eller sørge for en stabil og god bolig. Hovedinnsatsen i planen rettes derfor mot kommunesektoren, der utfordringene er størst.



NOU

NOU 2017: 12 Svikt og svik — Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt
Barne- og familiedepartementet

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 13. november 2015 et utvalg som fikk i mandat å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Hensikten var å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene. I utredningen legger utvalget frem sine vurderinger av svikt i systemene og anbefalinger for hvordan fremtidige tilfeller kan forebygges og forhindres.




Oppfølging av anbefalinger i NOU 2017: 12 Svikt og svik


Veiledere og rapporter

Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Denne veilederen har som mål å øke kunnskapene og dermed styrke handlingskompetansen og -beredskapen hos ansatte i helse- og omsorgstjenestene.

Økt kunnskap og handlingsberedskap innebærer evne til å gjenkjenne tegn og signaler på at barn og voksne kan være utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller at noen utøver vold mot sine nærmeste. Denne veilederen gir anbefalinger om hvordan helse- og omsorgspersonell kan kartlegge volden, vurdere eventuell risiko for framtidig vold, og beslutningsstøtte for hvordan overgrepssaker kan håndteres. Den gir kunnskap om aktuelle lover og regelverk, kompetanse om hva vold i nære relasjoner innebærer, risikofaktorer og tegn på vold, hvordan utrede ved mistanke om vold og hvordan snakke om volden på en hensiktsmessig måte, hvordan sikre og beskytte de personene som utsettes for vold, hvordan dokumentere skade og sikre spor, hvordan følge opp voldssaker og lykkes i komplekse saker med mange aktører involvert, samt at veilederen gir oversikt over aktuelle samarbeidspartnere på feltet.




En hjelp for kommuner til utarbeiding av kommunal handlingsplan om selvmord og selvskading – en nettressurs
RVTS

Både de menneskelige og økonomiske konsekvensene er svært store når selvmord skjer. En god måte for kommunen å jobbe med forebygging, er å lage en handlingsplan med konkrete tiltak. Veilederen kommer i form av en nettside, som gir oversikt over sentrale tema en slik handlingsplan bør inneholde. En finner informasjon om hvordan komme i gang med å lage handlingsplanen, samt hvordan iverksette tiltakene i planen. I tillegg finner man lenker til faglige ressurser, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, samt sentrale veiledere for selvmordsforebygging. En finner også eksempler på kommunale handlingsplaner, som Bergen kommune sin handlingsplan for selvmordsforebygging.

Informasjon om nettressursen




ETTER SELVMORDET – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord
Helsedirektoratet

Formålet med veilederen er å gi kunnskapsbaserte faglige råd til profesjonelle og frivillige hjelpere som kommer i kontakt med etterlatte ved selvmord. Etterlatte ved selvmord er en gruppe med spesielle behov for ulike former for psykososial støtte, basert på dokumentert kunnskap om flere belastninger sammenlignet med etterlatte ved naturlig død. Veilederen handler om «postvention» som er en betegnelse på alle tiltak som kan bidra til å redusere negative følger av en traumatisk død for de pårørende. Begrepet er det motsatte av «prevention», som er tiltak med mål å forebygge selvmord. Tiltak for etterlatte har tradisjonelt vært rettet mot nærmeste familie, men i nyere tid anbefales det å inkludere flere i slike tiltak.




Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Hvordan brukes de og til hvilken nytte?
NKVTS v/ Astrid Sandmoe og Roxana Camilla Nymoen

Denne rapporten ser på om norske kommuner har en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og om planen brukes som styringsdokument i folkehelsearbeidet. Rapporten gir et kort sammendrag av de viktigste konvensjoner, lover og forskrifter som er styrende for det nasjonale og kommunale arbeidet mot vold i nære relasjoner. Det drøftes hva som er drivkraften i det voldsforebyggende arbeidet i kommunene. Statlige virkemidler og samfunnsmessige faktorer har gitt føringer for kommunene. Tjenesteapparatets kompetanse og kapasitet til å møte voldsutsattes og voldsutøveres behov for hjelp og støtte påvirker også arbeidet med handlingsplanene. De fleste kapitlene avsluttes med utfordringer og anbefalinger for det videre arbeidet. I rapportens siste kapittel gis det en samlet oversikt over noen viktige nasjonale og kommunale anbefalinger for det videre arbeidet med vold i nære relasjoner.




Når lyset knapt slipper inn
BAR – Barn av rusmisbrukere

I Norge har om lag 100 000 barn foreldre som har moderat til klart alvorlig rusproblem, og mer enn 200 000 barn har foreldre som ruser seg slik at barna reagerer. Disse barna kan være utsatt for en rekke utfordringer, som ensomhet og isolasjon, skolevansker, lav inntekt og fattigdom, psykiske plager og psykososiale og/ eller rusmiddelproblemer. Foreldre kan undervurdere barns belastninger og overvurdere livskvaliteten deres. I forskningsstudier har det vært vanskelig å nå barn som har de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde om barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner.




Ungdom med uavklart tilstand
Ukom - Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Ukom ble i juni 2019 varslet om en 17 år gammel gutt, i rapporten kalt Jonas, som hadde begått selvmord. Med bakgrunn i historien om Jonas har vi undersøkt ulike faktorer som kan føre til at ungdom som trenger helsehjelp, ikke alltid blir fanget opp. Vi har stilt følgende spørsmål: Hvorfor når vi ikke alltid fram med nødvendig helsehjelp til ungdom som trenger det? Hva skal til for at ulike hjelpetiltak på kommunalt og statlig nivå skal fungere overfor barn og unge? Historien om Jonas viser at vi ikke alltid når fram med hjelp til barn og unge. Jonas strevde i årevis med skolearbeidet, fikk høyt skolefravær, ble kartlagt flere ganger og ble til sist henvist to ganger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), begge ganger med avslag. Tilstanden var uavklart. Jonas hadde en betydelig symptombelastning, og han ble ikke fulgt opp etter at han fikk avslag fra BUP.



Artikler

Hvor mye vold er det i Norge?
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

I høst inviteres 60 000 nordmenn til å dele sine opplevelser av vold og overgrep i den første nasjonale undersøkelsen siden 2013. Hensikten med studien er primært å måle bevegelser i antall voldshendelser, og kartlegge hva slags vold som utøves. – Vi skal blant annet finne ut mer om hvordan problemer med fysisk og psykisk helse kan henge sammen med opplevelser med vold og seksuelle overgrep. Vi skal også se på omfanget av vold mot dyr og nettbasert vold, og kartlegge hva minoritetsstatus har å si for risiko for vold og overgrep, sier Maria Teresa Grønning Dale som leder omfangsstudien ved NKVTS.

Samarbeid Sør
© Samarbeid Sør, 2021 | Kontaktinfo
Cookies: Google Analytics